Wings i Njårdhallen

av Rune Holtet 
The Beatles kom aldri til Norge, selv om de spilte både i Sverige og Danmark. Forventningene var derfor store da det i midten av juli 1972 ble annonsert at Paul McCartney og Wings skulle holde to konserter i Njårdhallen, Oslo, onsdag 9. august. Billettene til det som etter hvert viste seg å bli bare én konsert, ble lagt ut i Dagblad-sentralen i Akersgata, torsdag 3. august kl. 8:30, og kostet fra 10 til 45 kroner.


På den tiden var det ikke mulig å gjøre annet enn å stille opp personlig for å få tak i billetter, noe som var en klar fordel for oss som bodde i Oslo. Jeg ankom Akersgata cirka én time før åpning, og det var bare en liten klynge med folk der, og snart var min billett – på rad tre, plass nummer 17 – sikret.


Wings first flight

Mot slutten av Beatles-perioden var Paul spillesugen. Han foreslo for de andre Beatlene at de skulle spille på små steder under ukjente bandnavn. Og når teppet gikk opp og folk ventet et skranglete studentband, skulle The Beatles stå der. Det ble det selvfølgelig aldri noe av. Men ideen om de "hemmelige" konsertene, tok Paul delvis med seg til Wings. 8. februar 1972 dro to biler oppover motorveien fra London. Planen var å finne et universitet, stoppe der og spørre om de kunne spille på stedet. Utpå ettermiddagen ankom de Nottingham og fikk tilbud om å spille til lunsj neste dag. Billettene kostet 50 pence og cirka 700 studenter fikk anledning til å se Paul spille for første gang for et betalende publikum siden den siste Beatles-konserten i Candlestick Park i San Francisco, 29. august 1966.

Til sammen spilte Paul og Wings elleve steder på denne spesielle turneen, og bandet besto av Paul, Linda, Denny Laine, Henry McCullough & Denny Seiwell. Spesielt Linda fikk gjennomgå i media på den tiden. Kanskje ikke så rart siden hun erstattet Lennon som McCartneys nærmeste musikalske partner, uten å ha noen som helst musikalsk erfaring fra før.

Vinger over Europa

Når "Wings Over Europe"-turneen ble annonsert, var det ikke inkludert en eneste konsert i Storbritannia. Ryktene gikk om at McCartney var sur på britisk presse, og av den grunn ikke vil spille der. Offisielt het det at siden Wings var et relativt nytt band, ville de først "spille seg inn" andre steder enn på hjemmebane. (Det skulle senere vise seg å stemme. Wings turnerte England og Skottland sommeren 1973)
Paul hadde gitt beskjed at han bare ville spille på små steder, med maks 3.000 personer. Dette, samt at turnelederen John Morris, en av arrangørene og konferansier fra Woodstock-festivalen i 1969, mente at gigantfestivalenes tid var over grunnet dop og vold, skulle etter hvert bringe dem til Njårdhallen hvor kapasiteten var cirka 2.500 plasser. (Men John Morris, du tok nok feil der!) Og greit var det, fordi hvis hadde Paul ønsket å spille et større sted i Oslo, ville det nok ikke blitt noen konsert, fordi det rett og slett ikke fantes muligheter for konsertlokaler i Oslo med større kapasitet på den tiden.

"Wings Over Europe" startet med en friluftskonsert med et pubikum på cirka 2.000 i Chateau Vallon i Toulon, Frankrike 9. juli. Første del av turneen inneholdt flere konserter i Frankrike, og deretter konserter i Tyskland og Sveits. Siste uka i juli var det "sommerferie". 1. august var det på'n igjen med konsert i KB Hallen i København og deretter sto Finland, Sverige, Norge, Tyskland, Nederland og Belgia igjen på programmet. Siden det var sommer og det ble mye busskjøring rundt om Europa, hadde ikke Paul lyst til å sitte "innesperret" i flere uker mens solen skinte utenfor. Det ble derfor anskaffet en toetasjes, rød "London-buss" hvor taket ble skåret av, og øverste etasje bekvemt innredet som soldekk med madrasser og lignende. Bussen ble deretter ommalt og dekorert med friske farger, tegninger og "Wings Over Europe"-logo.



onsdag 9. august 1972

9. august ankom ekvipasjen Oslo og Njårdhallen, etter en konsert i Örebro i Sverige kvelden før. Det var en fin sommerkveld, og utenfor Njårdhallen, som var stedet for rockekonserter på den tiden, var forventningene skyhøye. Ønsker og rykter gikk om mulige Beatles-låter, men vi som hadde fulgt med i timen visste jo at det ikke kom til å skje. Faktisk var Paul så lei Beatles-stempelet på den tida, at dersom en journalist spurte om Beatles eller Lennon, ble McCartney pottesur og avsluttet gjerne intervjuet der og da. Han mente at blant annet Beatles tilhørte fortida og var et avsluttet kapitel for ham (den gangen).

Nå var det ingen fare for at noe intervju brått skulle bli avsluttet i Oslo i 1972, rett og slett for at Paul ikke var interessert å gi noe intervju det hele tatt, blant annet fordi programmet var hektisk med fem konserter på fem dager – med en familie på slep. Det hele var med andre ord temmelig forskjellig fra 2004-turneen hvor det bare gjøres arenakonserter, Beatles-låter i flertall, og Paul snakker mer enn villig og uoppfordret om The Beatles.

2.509 billetter sies å være solgt til konserten i Njårdhallen og det var ikke noe oppvarmingsband eller "preshow". Et stort teppe dekket scenen, og det var mange forventningsfulle fjes å se som ventet på å se og høre en (eks-)Beatle for første gang. Samtidig som sceneteppet begynte å gå opp, hørtes introen på Eat At Home og der sto han i levende live.

Wings i Njårdhallen - Foto: © Åsmund Tynning

Det var jo nesten litt uvirkelig, for første gang, å være bare få meter fra sin største helt. Volumet var høyt, på grensen til smerteterskelen. Men etter tidligere å ha sett både Deep Purple, Black Sabbath og Ten Years After samme sted, hadde man jo fått litt trening på å takle det. Andre hadde raidet medisinskapet hjemme for beskyttelse, og blant andre Vidar Lønn-Arnesen ble observert med bomull hengene ut av øra. (Det var nok ikke så høyt på Jim Reeves).
"Say cheese" Foto: © Åsmund Tynning
Neste låt var også fra "Ram": Smile Away. Publikum var elleville av begeistring, men satt foreløpig godt plassert på stolene sine. Deretter var det tid å roe det hele litt ned med Bip Bop – den første, ekte Wings-låta. Før hver låt var spenningen selvfølgelig stor. Kommer det en Beatles-låt nå? I stedet for kjente Beatles-låter, skulle vi bli servert det helt motsatte; totalt ukjente låter. For eksempel en låt som 1882 har aldri kommet ut. The Mess kom ut senere – tatt opp live fra Nederland noen dager etter.

Publikum - vi kjenner bl.a. igjen Jonas Fjeld og Tom Mathisen
McCartney vekslet som alltid mellom gitar, bass og piano. Denny Laine tok over bassen når det trengtes. Siden Wings var et demokratisk band, fikk både Denny Laine, Henry McCullough og Linda slippe til. Laine med Say You Don't Mind og I Would Only Smile, McCullough med instrumentalen Henry’s Blue og Linda med Seaside Woman – alt ukjent på den tiden. På de gitarbaserte låtene var gitarlyden litt vel høy, og flere ganger druknet vokalen. Noen bemerket at platestudioene i London var en mer egnet plass for McCartney. Men så var jo aldri Njårdhallen kjent for godlyd – heller det motsatte.

Paul i Njårdhallen - Foto: © Åsmund Tynning



1972 var et relativt dårlig plateår for McCartney-/Wings-fan. Mens det året før ble gitt ut to LP-er: "Ram" og "Wings Wild Life", og året etter "Red Rose Speedway" og "Band On The Run", kom det ingen LP i 1972. Men helt tørke var det ikke, i og med at vi fikk servert tre singler. Men McCartney hadde vært i studio og spilt inn det som senere skulle bli utgitt på "Red Rose Speedway". Det var en låt han var spesielt stolt av. Ja, han gikk så langt som å kalle den sin nye Yesterday. Det var en kjærlighetssang til Linda: My Love, som fikk sin premiere på denne turneen. Høydepunktet for meg var imidlertid en annen låt: Maybe I'm Amazed. Den ble virkelig "levert".
Foto: © Espen Bratlie


Avslutningen ble et rent rock & roll-fyrverkeri, og folk strømmet mot scenekanten. De som ventet på en Beatles-låt fikk sitt ønske halvveis oppfylt. Som ekstranummer dro han til med Long Tall Sally - temmelig lik Beatles-versjonen åtte år tidligere. Konserten varte i cirka to timer, og vi fikk høre tjue låter, med en pause midtveis. Litt "kino" fikk vi også med oss, siden det i andre halvdel av konserten ble vist en film med romferd, vulkanutbrudd, vakre naturbilder, klippestupere i Acapulco og måker i flukt.
Foto: © Espen Bratlie
Omtalene i avisene neste dag var gode, McCartney var fornøyd, og det ble ikke gjort noe poeng av manglende Beatles-låter. Som McCartney selv sa: "Beatles var mitt forrige band – og Wings mitt nye – og dette ble godtatt". Det som var av dårlig kritikk gikk på lydkvaliteten og lydnivået.

Hektat av polisen

Neste dag var det konsert i Scandinavium i Göteborg, og etter den konserten ble det trøbbel. De svenske tollerne hadde nemlig kommet over post fra London til Paul i Göteborg som inneholdt litt "veggie" av den litt sterke sorten. Paul, Linda, Denny Seiwell og en sekretær ble tatt inn til avhør hos politiet. I begynnelsen nektet de kjennskap til saken, og sa at det var noen utenforstående som hadde sendt dem noe de ikke hadde kjennskap til. Men når politiet truet med å holde dem tilbake i Sverige, noe som kunne få konsekvenser for resten av turnen, innrømmet de at de nok likte å fyre opp noen "bønner" i ny og ne. Wings betalte noen bøter og dro videre. Etter hvert ble det kjent at det regelmessig hadde vært "post" fra London under turneen og dette nok var tenkt å være en grei måte å motta forsyninger rundt om i de forskjellige land.

Inn for landing

Og dersom du trodde Paul hadde lært av denne episoden, kan du undersøke hva som skjedde 16. januar 1980 på Narita International Airport i Japan, en affære som nok kan regnes som den siste landingen til Wings.

Settlisten (ikke komplett eller kronologisk)
  • Intro(instrumental)
  • Eat At Home
  • Smile Away
  • Mumbo
  • Bip Bop
  • Give Ireland Back to the Irish
  • Blue Moon of Kentucky
  • 1882
  • Best Friend
  • The Mess
  • Seaside Woman
  • Henry’s Blues
  • Say You Don’t Mind
  • I Would Only Smile
  • Wild Life
  • My Love
  • Maybe I’m Amazed
  • Ekstranummer: Long Tall Sally

Paul McCartney: Bass, gitar og piano
Linda McCartney: Keyboards og sang
Henry McCullough: Gitar
Denny Laine: Gitar, bass og sang
Denny Seiwell: Trommer

Se film fra da Wings-bussen ankommer Njårdhallen!


Se film fra tre av sangene i Njårdhallen!


Turnéen:
  1. 09.07.1972 Chateau Vallon Centre Culturelle - Frankrike
  2. 12.07.1972 Juan Les Pins - Frankrike
  3. 13.07.1972 Arles Theatre Antique - Frankrike
  4. 14.07.1972 Lyon - Frankrike
  5. 16.07.1972 Paris Olympia - Frankrike
  6. 18.07.1972 München Zirkus-Krone-Bau - Tyskland
  7. 19.07.1972 Frankfurt Offenbach-Halle - Tyskland
  8. 21.07.1972 Zürich Kongreß-Halle - Sveits
  9. 22.07.1972 Montreux Pavillion - Sveits
  10. 01.08.1972 København K B Hallen - Danmark
  11. 04.08.1972 Helsinki Messehall - Finland
  12. 05.08.1972 Turku Idrettshall - Finland
  13. 07.08.1972 Stockholm Gröna Lund - Sverige
  14. 08.08.1972 Örebro Idrottshallen - Sverige
  15. 09.08.1972 Oslo Njårdhallen Norway
  16. 10.08.1972 Göteborg Skandinavium - Sverige
  17. 11.08.1972 Lund Olympia - Sverige
  18. 12.08.1972 Odense Fyns Forum - Danmark
  19. 14.08.1972 Århus Vejlby Risskovhallen - Danmark
  20. 16.08.1972 Düsseldorf Rheinhalle - Tyskland
  21. 17.08.1972 Rotterdam Doelen - Nederland
  22. 19.08.1972 Groningen Evenementenhal - Nederland
  23. 20.08.1972 Amsterdam Concertgebouw - Nederland
  24. 21.08.1972 Den Haag Congresgebouw - Nederland
  25. 22.08.1972 Antwerpen Cina Roma - Belgia

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar