Roy Young

Roy Young på scenen sammen med Beatles på Star Club, Hamburg, Tyskland, 1962.

Vi er lei oss for å måtte melde at Roy Young har gått bort, i en alder av 81 år. Roy var en britisk rock'n'roll sanger, pianist og keyboardspiller, velkjent for sin "boogie woogie" pianostil. Han startet med plateinnspillinger på sent femtitall før han spilte i Hamburg sammen med Beatles.

Etter en periode med Cliff Bennett and the Rebel Rousers utga han flere plater med eget band, såvel som å delta på innspillinger med blant andre Chuck Berry og David Bowie.

Tidlig karriere
I 1958 prøvespilte 21 år gamle Roy Young med hell for Jack Goods TV-program "Oh Boy!", hvor han sang og spilte piano i Little Richards ånd, og han opptrådte også på andre TV-program som "Drumbeat", hvor han hadde John Barry Seven som backingband, og "Boy Meets Girls". Som Roy "Rock 'em" Young ga han ut sin første single, "Just Keep It Up" / "Big Fat Mama" i 1959 for Fontana Records. Over de neste to årene ga han ut flere singler på plateetikettene Fontana og Ember, men uten kommersiell suksess. Young spilte på 2i's Coffee Bar i Soho, og dro på turné i Storbritannia og Irland sammen med blant andre Cliff Richard og the Shadows.

Nesten en Beatle
I 1961 begynte han å jobbe på Top Ten Club i Hamburg, hvor han spilte sammen med Tony Sheridan and the Beat Brothers, hvor også Ringo Starr var med i en kort periode, og han spilte også inn plater sammen med Sheridan. Så fikk han kontrakt med den rivaliserende klubben Star-Club, hvor han traff Beatles, og han begynte å spille sammen med dem våren 1962. Ifølge Young tilbød Brian Epstein ham jobb som pianist i Beatles etter at de hadde kommet tilbake til England og signert platekontrakt, men Young avslo tilbudet ettersom han hadde kontrakt med Star-Club.

Lennon/McCartney rygg mot rygg, George flyr, Pete trommer og Roy står og spiller piano.

Young returnerte til England i 1964 og ble med i Cliff Bennett and the Rebel Rousers – som også hadde Epstein som manager – som deres keyboardspiller og andrevokalist, som regelmessig sang duett med Bennett på coverversjoner av Sam and Dave sanger, inkludert "I Take What I Want" og "Hold On, I'm Comin'". Gruppen dro på turné sammen med Beatles i 1966, og Young deltok på bandets hitversjon av Beatlessangen "Got To Get You Into My Life", som ble produsert av Paul McCartney. Han fortsatte å spille sammen med Rebel Rousers frem til gruppen skilte lag i 1969

Etter sekstitallet
På syttitallet dannet han Roy Young Band, som utga to LP-plater, The Roy Young Band (1971) og Mr. Funky (1972); blant bandmedlemmene var Dennis Elliott, som senere ble kjent med Foreigner og Onnie McIntyre, senere fra Average White Band. The Roy Young Band backet Chuck Berry på en turné.

I 1971 spilte Young under eget navn inn sangen "Baby, You're Good For Me," skrevet av Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, for Albert Finneys film "Gumshoe".

I 1976 var Young studiomusiker for David Bowie på "Young Americans" albumet, og påfølgende år på Bowies album "Low".

Han fortsatte å opptre med Roy Young Band i Canada og USA, og jobbet også sammen med, og var manager for Long John Baldry på syttitallet. På åttitallet var han på USA-turné sammen med Ian Hunter og Mick Ronson, og han deltok også på Star-Club gjenforeningskonserter sammen med Tony Sheridan, Howie Casey, Johnny Gustafson og Jimi Magnole.

Han utga albumet "Still Young" i 2006, med sanger skrevet av Dennis Morgan. I de senere årene opptrådte Roy på Casbah Club i 2012 (som vi omtalte i NW 131), og i 2013 spilte han på Cavern Club. Roy gikk bort på et pleiehjem i Oxfordshire fredag 27. april.

Hvil i fred.

Yoshiki Hayashi

This after noon with sir @paulmccartney at the #studio. What an inspiration.! #beatles #paulmccartney #yoshiki

Et innlegg delt av Yoshiki (@yoshikiofficial) April 20, 2018 kl. 3:31 PDT

20. april la den japanske musikeren, komponisten og plateprodusenten Yoshiki Hayashi ut dette bildet på Instagram, av ham og Paul McCartney i et studio i Los Angeles.

I 1993 utga Yoshiki sitt album "Eternal Melody", da med selveste George Martin som produsent. Vi aner ikke noe om hvorvidt Yoshiki har noe å gjøre med Paul McCartneys kommende nye studioalbum, eller hva anledningen ellers kunne ha vært.

Norsk sølvplate for Hey Jude solgt på ebay

Den norske sølvplaten

På sekstitallet var det Arbeiderbladet som hadde den kanskje viktigste hitlista i Norge og det var i hvert fall de som delte ut trofeer for platesalg. Mange Beatlessingler solgte til sølvplate, men kun en gikk til gull, og det var den norske koplingen "Rock'n'Roll Music" / "Eight Days A Week".
En av de som solgte til sølv var "Hey Jude" / "Revolution", og i helgen ble et norsk sølvplatetrofe for nettopp denne singlen solgt på ebay av en norsk samler. Starbudet var på 1000 britiske pund, men etter at dette budet hadde stått nesten en uke kastet to andre budgivere seg inn i kampen. Sluttresultatet ble at sølvplaten gikk for 1623 pund, noe som tilsvarer nesten 18 000 kroner.
Her er selgerens beskrivelse av objektet:

"Back in the 60's and early 70's it was the Norwegian newspaper Arbeiderbladet that was making and giving out the official Norwegian record awards on behalf of the record companies. Normally it was made 1 copy for the artist and 1 for the record company. This one is the one that was for EMI Parlophone here in Norway, and my friend bought it from one of the guys working at the record company some years ago."

"This is your chance to get your hands on one of the rarest Norwegian collectibles around. I can't tell if it was made one for each of the members or only one for the whole band, but it was made maximum 5 of this. Where the other(s) are today I don't think anybody knows. Maybe one is on Pauls wall?"

Nærbilde av sølvplaten for "Hey Jude"-singlen, 1968.

Ringos bursdag

I forbindelse med annonseringen av Ringos offisielle bursdagfeiring som i år vil finne sted i Nice i Frankrike den 7. juli, har Ringo nå lastet opp denne musikkvideoen. Videoen er resultatet av en konkurranse der fansen skulle sende inn sine egne videoer for å feire fred og kjærlighet, og noen av disse snuttene er inkludert i det ferdige produktet.

Feiringen vil finne sted på Hard Rock Café i Nice, og et videobudskap fra Ringo vil dessuten bli spilt på alle Hard Rock Café filialene verden over klokken 12 lokal tid, også den i Oslo.

De siste fire gangene har Ringo feiret bursdagen sin ved Capitol Records tårnbygning i Hollywood, men nå vender altså feiringen tilbake til Hard Rock Café, hvor Ringo har feiret bursdag flere ganger tidligere, i deres forskjellige filialer. Flere nordmann var jo til stede sist han feiret bursdagen sin i Europa, dette var i Hamburg i 2011.

Grunnleggeren av Hard Rock Café, Isaac Tigrett giftet seg jo også i 1989 med Ringos eks-kone Maureen som han hadde vært sammen med siden 1976, så forbindelsen mellom restaurantkjeden og Ringo har vært langvarig og dyp.

En annen sponsor for Ringos bursdagsfeiring i år vil være The David Lynch Foundation, som arbeider med utbredelsen av transcendental meditasjon (TM).

Som vanlig trenger man ikke å møte opp for å ta del i bursdagsfeiringen, man trenger bare å si "Peace and Love" ca kl 12 den 7. juli.

Lenke: Bursdagsfeiringen annonseres (ringostarr.com)

Ken Scott til Norge

Beatles, 1968.

Det blir Beatlestreff når en av lydteknikerne til Beatles, Ken Scott kommer til Norge og skal holde foredrag på musikkavdelingen på Deichmanske bibliotek i Oslo 31. mai og på Folkebiblioteket i Trondheim 2. juni om det hvite dobbelalbumet "The Beatles". Hele albumet vil også avspilles, i mono.

Adresser:
Folkebiblioteket i Trondheim
Peter Egges plass 1, 7011 Trondheim

Deichmanske Hovedbibliotek (Musikkavdelingen)
Arne Garborgs plass 4, 0179 Oslo

Her er litt detaljer:

CLASSIC ALBUM SUNDAYS presenterer:
The Beatles ‘The Beatles’ (“The White Album”) // med Ken Scott

Etter fjorårets femtiårsfeiring av kanskje tidenes pop-år, 1967, med Joe Boyd, tar vi for oss det påfølgende året, også det meget sentralt i pop-historien. 1968 ga oss The Beatles rause, herlig sprikende og dypt fascinerende selvtitulerte album, med sitt overraskende rene, tabula rasa av et albumcover, populært kalt "The White Album". Etter et opphold med transcendental meditasjon og låtskriving i Rishikesh, India, på vårparten av 1968, gjorde bandet seg klare for innspillingene av sitt niende studioalbum. Prosessen skulle vise seg å bli lang og friksjonsfylt, men også preget av humør og overskudd fra fire musikere på kreativ topp.

Ken Scott med oransje skjorte.

Ken Scott
Blant de involverte på produksjonssiden i EMI Recording Studios, senere mer kjent som Abbey Road Studios, var den 21 år gamle lydteknikeren Ken Scott. Nøyaktig femti år etter at innspillingene tok til i London får vi Scott på besøk for å fortelle om musikken, bandet og innspillingene av en av tidenes store klassikere, før vi hører dobbelt-LP’en i sin helhet på vårt audiofile lydanlegg - i mono (kjør debatt!), og lar publikum være med i samtalen etter lytten.

Ken Scott foretrekker stadig oransje.

Ved siden av "The White Album" og "Magical Mystery Tour", jobbet Scott med en rekke av soloprosjektene til John, Ringo og George, og med storheter som Pink Floyd, Supertramp, Mahavishnu Orchestra, Procol Harum, Jeff Beck, Devo, Duran Duran og Elton John. Etter overgangen til Trident Studios møtte han David Bowie og Lou Reed og fikk medansvar for det som i dag står igjen som noen av de største klassikerne i rockehistorien.
For to år siden var også Scott var på besøk hos musikkavdelingen til Deichman i Oslo, da med Bowies ‘Hunky Dory’ på hovedmenyen. Vi ser frem til Kens førstehånds vitnesbyrd fra arbeidet, med det som for mange rett og slett er tidenes band.

Preludium
Før presentasjonen spiller vi musikk som relaterer seg til albumet, låter bandet og de rundt utgivelsen selv har vært inspirert av, plater fra andre artister som ble gitt ut på samme tid eller som har fulgt i kjølvannet i årene helt frem til i dag. Bli med og varm opp ørene fra dørene åpnes klokken 18, og sikre deg en god plass i sweetspot’en!

Kjøreplanen: gjelder både Oslo og Trondheim:
18.00 dørene åpnes - vi spiller albumrelatert musikk
19.00 albumpresentasjon med Ken Scott
19.45 albumlytt (Spilletid 93:35)
21.20 albumprat inkludert publikum
22.00 avrunding

Inngang:
Oslo: Kr 150,- / 75,- (den laveste prisen er for honnør/barne/student/militærbillett)
Trondheim: Kr. 100,- / 50,- (lav pris er student/medlem med lånekort)

Lenker:
Billetter Trondheim / Billetter Oslo
Folkebiblioteket i Trondheim
Deichmans musikkblogg
Facebook: Osloevent / Trondheimsevent
Classic Album Sundays
The White album project (fandrevet side med masser av info om albumet)

Yellow Submarine 2018-modellen

2018-modellen av Yellow Submarine!

Lekebilserien Hot Wheels er en farsott fra USA som har funnet veien til våre breddegrader. I serien finner vi kjente kjøretøy, deriblant en serie biler fra de forskjellige epokene i Batmans filmhistorie. Men for oss er nok den gjeveste denne modellen av "Yellow Submarine". Vi fant vårt eksemplar i en leketøybutikk i Lillestrøm, og betalte den nette sum av kroner 40. Det ble lagd flere Beatlesrelaterte biler fra Hot Wheels i 2016.

Skal du ha den originale "Yellow Submarine" fra Corgi Toys må du ut med noe mer. For tiden ligger det et strøkent eksemplar ute på ebay, fortsatt med intakt eske. Selgeren har satt et minstebud på  400 pund, noe som tilsvarer kr 4464. Nøyer du deg med en original 1969-modell uten eske slipper du unna med noen hundringser. Corgi Toys lagde også nye utgave av denne leken i 1997 og 2002, disse er noe billigere.

1969-modellen i eske.

1997-modellen i eske.

2002-modellen i eske.

Cavernkvartalet pusses opp

Lennonstatuen utenfor Cavern Pub.

Bystyret i Liverpool har nå bestemt seg for å forskjønne Cavern-kvartalet, for å forbedre opplevelsen for Beatlesturister. Underbenyttede bygninger skal utvikles og andre tiltak skal sørge for at Beatlesturismen fortsetter å blomstre.

Vi tipper at kjøpesenteret Cavern Mecca regnes blant de underbenyttede bygningene. Dette ligger like ved Cavern Club i Mathew Street og her var det liv den gangen det åpnet, med mange butikker og Beatlesstatue i midten. En etter en har butikkene blitt lagt ned eller flyttet ut, ettersom gaten nesten ikke lenger besøkes på dagtid.

Cavernkvartalet

På kvelden, når kjøpesenteret er stengt er det masse mennesker i gaten, som preges av et stort antall utesteder, puber og barer. Her er det daglig entusiastiske utdrikkingslag for Liverpools kommende bruder.

Mathew Street anno 2018 er uansett ganske annerledes enn på sekstitallet. Den gangen var den en litt mørk bakgate, med Cavern Club og puben The Grapes som eneste lyspunkter.

Beatles er den nest største grunnen til at folk fra mange land velger å avlegge Liverpool et besøk, det største er nok fortsatt fotballaget Liverpool FC. Likevel betyr Beatlesturismen mange arbeidsplasser for Liverpool sentrum, med barer, hoteller, puber, museer, guidede turer osv.

Bystyret gjør derfor klokt i å tilrettelegge for at denne turismen skal fortsette med ufortrøden styrke. Dette er helt andre toner i forhold til fordums bystyrers lunkne holdninger på 70-tallet. Da var Beatles Liverpools glemte barn, og kun noen få entusiaster sørget for at besøkende til byen kunne få noen smak av Beatles. Beatles' første manager Allan Williams kunne ta fans med på en guidet Beatlestur, og ekteparet Liz og Jum Hughes åpnet et minimuseum i Mathew Street med navnet Cavern Mecca. Selve Cavern Club lå jo lenge nedgravd under bakken, med en parkeringsplass anlagt oppå seg.

Du kan lese mer om utviklingen av Beatlesturismen i Liverpool på nettstedet til Cavern Club.

Roag Best, bror av Pete Best og sønn av Neil Aspinall og Mona Best har overtatt et av lokalene i Mathew Street og driver og skal etablere et slags museum der, "Magical History Museum (A Fab Four Experience)". I motsetning til Beatlesmuseet "The Beatles Story" på Albert Dock og filialen ved fergeterminalen skal museet i Mathew Street kun inneholde autentiske gjenstander fra Beatleshistorien. Han driver nå en kampanje på Facebook, der han teaser folk med nærbilder av gjenstander som skal stilles ut, men bildene er tatt så nært at folk ikke greier å gjette seg til hva det er for noe. Hans nye museum skal åpne i år.

Bykjernen utvikles selvsagt raskest, inkludert Mathew Street og omegn. Bygningen hvor Brian Epsteins platebutikk NEMS lå i ble revet og erstattet med en ny for få år siden. Beatles' autentiske Liverpool finner man dog kanskje aller mest i forstedene: Allerton, Woolton, Dingle og Speke. Og selvsagt Strawberry Field og Penny Lane.

"the shelter in the middle of the roundabout"

En av attraksjonene for Beatlesfans i Liverpool er jo "the shelter in the middle of the roundabout" i Penny Lane. Det tidligere busskuret ble jo til en liten restaurant med navnet "Sgt Pepper's Bistro" på 1980-tallet, men har stått tomt og forfallent i mange år nå. For et par år siden begynte man å pusse dette opp og lage en ekstra etasje på det, men noen må ha gått tom for penger for arbeidet har stoppet helt opp.

Busskuret med en ekstra etasje.

Vi får håpe noen har råd til å ferdigstille dette, så det igjen blir et levende sted.

Hvis Beatles ikke fantes?

Ny film med premisset: Beatles og sangene deres finnes kun i hodet til en person.

Richard Curtis, mannen bak filmer som bl.a. "Fire bryllup og en gravferd", "Love Actually" og "Notting Hill" skriver manus til en ny film, med arbeidstittel "All You Need is Love".

Filmen skal handle om en arbeidsløs musiker som lever i en verden der Beatles aldri fantes. En dag våkner han opp og oppdager at han er den eneste personen i verden som husker Beatles og sangene deres.

Den populære artisten Ed Sheeran er i samtaler om å ha en birolle og også bidra med sanger til filmen, som også selvsagt vil inneholde Beatlesmusikk.

Regissør for filmen er Danny Boyle, hvis tidligere meritter inkluderer "Slumdog Millionaire".

Kilde: The Daily Mail

Det er mulig Curtis fikk ideen fra konspirasjonsteoretikerne bak nettstedet The Beatles Never Existed! Dette nettstedet åpnet i 2011 men er nå stengt, fordi personene bak har følt at det finnes viktigere ting å ta seg til.

Men i utgangspunktet var teorien at Beatles var så travle at de umulig kan ha vært bare de fire menneskene, og at de derfor må ha hatt masser av dobbeltgjengere for å holde skjemaet. Til støtte for dette har de gått til verks på samme måte som "Paul er død" konspirasjonsteoretikerne, og sammenliknet bilder.

Selvsagt konkluderes det med at John var flere forskjellige personer.

Du kan lese mer om denne konspirasjonsteorien og se flere bilder og en film hos the Daily Star.

Paul og Willie

Et innlegg delt av Roger Stormo (@wogew) April 9, 2018 at 11:06 PDT

Det ser ut som om Paul McCartney har hatt en skikkelig country & western week-end. Først rapporterte kjendisnettstedet TMZ at han hadde vært ute og spist middag med Dolly Parton, og så lastet Willie Nelsons sønn Lukas opp dette bildet av faren som musiserer sammen med Paul.
Vi må innrømme at vi ikke aner om dette er i forbindelse med noe plateprosjekt eller om de bare hygger seg sammen. Lukas Nelsons innlegg ble senere slettet, men da hadde det selvsagt blitt lastet ned og kopiert mange ganger.

For øvrig husker vi jo at Paul McCartney og hans gruppe Wings holdt hus på Jimmys Farm i Nashville i 1974, og i den forbindelse var Paul og Linda McCartney tilstede på Dolly Partons siste konsert med sin gamle gruppe, før hun tok fatt på solokarrieren.

Mer film fra Candlestick park

The Beatles live i Candlestick Park, San Francisco, 1966.

Nylig ble et tidligere ukjent smalfilmopptak i farger lagt ut på YouTube, opptaket ble gjort på Beatles' siste konsert for et betalende publikum. Som du sikkert kjenner til, fant denne konserten sted 30. august 1966 i San Franciscos Candlestick Park, en stadion som jo ble revet for kun få år siden.
Dette nyfunnede opptaket ligger her: https://youtu.be/ldxFc4xl0J0

En vennlig sjel har så påtatt seg oppgaven med å bildestabilisere dette opptaket:

Filmen er kanskje stum, men det er velkjent at Paul McCartney ba Beatles' presseagent Tony Barrow om å ta opp konserten med sin kassettspiller. Kassetten stoppet like inn i den siste sangen,"Long Tall Sally". Barrows opptak finner du f.eks. her.

Ed Sullivan Showene nyutgis

Nye utgaver i gammel innpakning: Ed Sullivan Showene med The Beatles.

Det skal utgis nye utgaver av de fire programmene i serien Ed Sullivan Show som The Beatles opptrådte i, 25. mai er utgivelsesdatoen i USA. Fortsatt er det imidlertid snakk om DVD og ikke Blu-ray. Bildekvaliteten skal nå ha blitt høynet fra det de kaller "standard" til det de kaller "høy" oppløsning. Det kan være vanskelig å forestille seg at kvalitetsendringen vil være betydelig, all den stund originalbåndene i Sullivans eie er i NTSC med rundt 483 parallelle linjer (525 om man tar med de tomme linjene).

Neil Aspinall vikarierte for en syk George under prøvene, men uten å spille gitar.

Imidlertid skal det være forskjell mellom TV-selskapets bånd og Sullivans bånd. CBS masterne er på "Hi-Band" 2-tommers quad video tapes, mens alle tidligere DVD-utgaver av disse programmene har vært hentet fra Sullivans mastere (selskapet Sofa Entertainment) - som ble spilt inn i TV-studioet på "Lo-Band" quad maskiner. Så om de denne gangen har fått tilgang til CBS sine mastere kan det tenkes programmene fremstår med litt mer kontrast enn tidligere utgaver.

Den første utgaven av disse programmene. 

Første gang disse programmene var samlet på en DVD i 2003, og da ble de også utgitt på VHS. Neste utgave kom i 2010 og hadde forbedret lyd. Omslagsbildet på den utgaven er helt lik den som blir benyttet i 2018, og nå skal altså også bildekvaliteten ha blitt oppjustert. På 2010-utgaven er det oppgitt en spilletid på 250 minutter, mens denne nye opererer med en spilletid på 245 minutter.

Det er fire komplette programmer som presenteres, så ikke bare får vi Beatles, men også de andre gjestene som var med i programmene, samt reklameavbruddene! Det vil si, reklamene for nikotinprodukter er fjernet, da dette ikke lenger er lov å reklamere for, selv i USA.

De programmene som er med ble opprinnelig sendt 9 februar, 16, februar og 23. februar 1964, samt 12. september 1965. Alle er i svart/hvitt, Ed Sullivan Show begynte faktisk på sende i farger uken etter at det siste programmet med Beatles gikk på luften!

The Beatles spilte live, altså dette var ikke verken playback eller singback. Repertoaret:

• 9. februar 1964: All My Loving, 'Til There Was You, She Loves You, I Saw Her Standing There, I Want to Hold Your Hand
  
• 16. februar 1964: She Loves You, This Boy, All My Loving, I Saw Her Standing There, From Me to You, I Want to Hold Your Hand
  
• 23. februar 1964: Twist and Shout, Please Please Me, I Want to Hold Your Hand
  
• 12. september 1965: I Feel Fine, I'm Down, Act Naturally, Ticket to Ride, Yesterday, Help!

Så langt ser det ut til at denne nye utgaven kun vil komme ut med regionskode for det amerikanske markedet (region 1).

Det store gjennombruddet for Beatles i USA kom med opptredenene på Ed Sullivan Show.

Foruten DVDen med "Beatles-showene", vil det også komme spesialutgaver med Elvis, The Supremes og The Temptations.

Også DVDer med andre artister fra Ed Sullivan Showene kommer ut 25. mai.

Les mer: udiscover Music
Amazon forhåndsbestilling

Staffan Olander i Antikmagasinet

Staffan Olander på Antikmagasinet

Vår svenske venn Staffan Olander har hatt besøk i sin "Beatles-hule" Abbey Room, hvor man finner kanskje verdens største og best organiserte Beatles-arkiv. I dette programmet er han en av tre samlere som forteller om sin hobby, og det er også glimt fra da han vant svenske "Kvitt eller dobbelt" i emnet Beatles i 1973. Programmet ligger fritt tilgjengelig på nett-TV og kan sees verden over i et halvt år fremover. Lenke til nett-TV.

I samme slengen kan vi jo legge til at en annen svensk Beatlessamler, Artillio Bergholtz er intervjuet i det nye nummeret av Rock'n'Roll Magazine, som selges på Narvesen.

Lennon og Artillio Bergholtz i det nye nummeret av Rock'n'Roll Magazine.

Mojo med to Beatlesspesialer

Nytt Beatlesblad i handelen.

Mojo har samlet sine Beatlesartikler i to spesialblader som kommer ut i år. Det første er dette røde bladet som utkom 29. mars og omhandler perioden 1962-66 og så kommer det et blått et i juni om den siste tiden, 1967-70.
Bladene er dessverre satt sammen av litt eldre artikler, eksempelvis er kapittelet som omhandler prøvespilling for EMI skrevet av Mark Lewisohn i 2002, og dermed er nyere info som man f.eks. finner i hans bok "Tune In" ikke med.

Lenke

Ny trailer for Yellow Submarine

© Subafilms Ltd 1968

Tidligere har vi fortalt dere at Beatles' helaftens tegnefilm "Yellow Submarine" skal vises på kinoer i Storbritannia i forbindelse med filmens 50-årsjubileum. Nå er det annonsert at den også vil settes opp rundt om i USA, og en amerikansk trailer er lagd (se over).

I 2012 ble Yellow Submarine restaurert i 4K digital oppløsning av Paul Rutan Jr. og hans team med spesialister i Triage Motion Picture Services og Eque Inc.  Det er samme mann som også har stått bak restaureringen av de andre Beatlesfilmene. Restaureringsarbeidet av selve filmen ble ikke foretatt digitalt, men for hånd - bilde for bilde.

Sangene og filmmusikken ble også nymikset til 5.1 stereo surroundlyd i Abbey Road Studios av Peter Cobbin.

Denne utgaven av filmen ble utgitt på DVD og Blu-ray i 2012, men ikke satt opp på kino. Det skal den nå bli, og vi håper selvsagt også på at den vil bli satt opp her til lands.

Filmen har nå dessuten fått et eget nettsted:  http://www.yellowsubmarine.film/

Lill-Babs

Den fjerde Beatle? Nei, det er bare Lill-Babs.

Den svenske sangerinnen Barbro «Lill-Babs» Svensson er død, hun rakk såvidt å fylle 80 år. Lill-Babs opptrådte på TV-programmet «Drop In» i 1963 hvor hun traff Beatles. Hun påsto at de ba om hennes autograf, hun ba ikke om deres. De kjente henne igjen, da hun også var et kjent navn i Tyskland, der de hadde opptrådt mye.

George flørter

De forsøkte visstnok å flørte med henne i Sverige, men hun syntes de var vel unge. Hun var tross alt mer enn to år eldre enn de eldste i Beatles, Ringo og John. Imidlertid påsto hun i ettertid at hun hadde lært dem å danse twist.

Lill-Babs var i en periode gift med den norske fotballkeeperen Kjell Kaspersen og opptrådte ofte i Norge, helt til det siste. Sangerinnen døde den 3. april 2018 etter å ha blitt innlagt på sykehus for hjerteproblemer noen uker før.